Som Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, skrev i kommentaren "Rykter og sverting er noe annet enn journalistikk" tidligere denne uken, forholder seriøse redaksjoner seg til en rekke presseetiske normer når de vurderer å publisere saker som inneholder beskyldninger om at identifiserbare personer har begått straffbare eller andre sterkt kritikkverdige handlinger.
Presseetikken stiller blant annet krav til kildekritikk og -kontroll, til å operere med åpne kilder og, ikke minst, til at den som utsettes for sterke beskyldninger gis rett til samtidig imøtegåelse. Å underlegge seg pressens egne etiske regelverk - Vær Varsom-plakaten (VVP) - er en frivillig sak. De fleste tradisjonelle norske mediene har gjort det, og er medlemmer av Norsk Presseforbund.
Fordi vi har ytringsfrihet i Norge, og fordi Grunnloven § 100 blant annet forbyr forhåndssensur og -kontroll av ytringer, kan myndighetene ikke kreve at vi er medlemmer av Norsk Presseforbund eller at vi underlegger oss VVP, som vilkår for at vi skal kunne publisere hva vi har på hjertet.
Når vi publiserer våre ytringer på Facebook, Instagram, Twitter, YouTube eller andre steder der ytringene er tilgjengelige for andre enn en helt begrenset, privat krets, er vi imidlertid underlagt nøyaktig de samme lovene som Nettavisen, NRK og alle de "ordentlige" mediene. For eksempel er personvernet også beskyttet i Grunnloven, i paragraf 102 - og gjennom regler om straff og/eller erstatningsansvar for den som krenker andres privatliv eller omdømme. Vi har alle det samme rettslige ansvaret for hva vi ytrer, som pressen har for hva den publiserer - blant annet når det gjelder hva som lovlig kan sies om andre mennesker.
Dette ble slått uttrykkelig fast av Oslo tingrett i en dom i går, i en sak mellom Norges største "youtuber", Dennis Vareide (som jeg var advokat for i saken), og en annen youtuber som hadde lagt ut flere videoer med alvorlige beskyldninger mot Vareide. (Les/se mer om saken blant annet på dn.no og nrk.no.)
Oslo tingrett skrev følgende om det ansvaret som også gjelder for hva folk publiserer i sosiale medier:
Hovedregelen etter reglene om ærekrenkelser, er at den som beskylder andre, identifiserbare personer, for straffbare eller andre sterkt kritikkverdige forhold, bare er beskyttet av ytringsfriheten om beskyldningene kan dokumenteres (sannsynliggjøres). Man kan, som pressen ofte gjør, uansett gå fri hvis man som et nødvendig ledd i kritisk journalistikk om saker som har offentlig interesse, videreformidler åpne kilders beskyldninger mot en annen og man lar den beskyldte komme til orde samtidig - og man ellers gir en balansert dekning der man korrigerer underveis når saken utvikler seg og man selv ikke tar stilling. Har man derimot ingen åpne kilder eller annen dokumentasjon som kan sannsynliggjøre beskyldningen, blir man erstatningsansvarlig overfor den beskyldte. Som tingretten sa i den aktuelle saken, ved å sitere en tidligere avgjørelse fra Høyesterett:
Når man ikke følger de prinsippene som den etablerte pressen gjør - og som langt på vei følger av presseetikken - går det derfor fort galt, slik det gjorde for youtuberen i saken:
Selv om det også tidligere har vært noen saker oppe for domstolene, der "vanlige" folk har blitt dømt for ærekrenkelser, krenkelser av privatlivets fred og annet, for ting de har publisert om andre mennesker i sosiale medier, er Oslo tingretts dom nok den første som så klart uttrykker at skal du publisere beskyldninger mot andre mennesker, spiller det i utgangspunktet ingen rolle om du gjør det som privatperson eller som avis. De samme reglene gjelder - og de gjelder også i sosiale medier.
Dette kan være en grei påminnelse for flere, ikke minst i forbindelse med #metoo-fenomenet. Jeg skrev nærmere om ansvaret forbundet med å anklage folk for seksuelle krenkelser i november i fjor i innlegget "Sex, sannhet og sosiale domstoler".
blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen
Tore Andersen
Kunne vært interessant å høre din vurdering av dommen i "Nazi-frisør" saken. Den fikk jo motsatt utfall.
Laila
Jeg kan vel si hva som helst da ingen advokater vil stille for meg i retten.
Jon
Interessant innlegg.
I den youtube-saken så sa den domfelte "youtuberen" etterpå at han ikke hadde fått pålegg om å FJERNE videoene... Så han så ingen grunn til å ta dem bort.
Er ikke han forpliktet til både å slette de "dømte" videoene OG legge ut en oppdatering der han forteller at han er dømt for å komme med injurierende påstander? (Om han sier "dømt for" så dekker han allmenhetens oppfatning av "tilståelse" samtidig som han ikke sier at han tok feil...)
Petter
@ Tore: Det er en utbredt misforståelse at retten syntes 'nazifrisør'-utsagnet var akseptabelt. Hodne tapte med tanke på å få stoppet innslaget i gjenværende forestillinger, men retten mente at dette ikke ville kunne begrense skaden tilstrekkelig . Hvis Hodne tar Løgnaslaget til retten for ærekrenkelser, kan hun svært gjerne vinne frem.
Kritisk
Kanskje vi skal få en avklaring om hvorvidt anklager fra kvinner som absolutt ikke faller inn under straffelovens bestemmelser skal kunne føre til tap av arbeid og sosial uthenging av menn?
Det sies så kjekt at det er domstolene som dømmer - men det siste halvåret har #metoo, sosiale media og de såkalte "ordentlige avisene" sørget for å fjerne den ene mann etter den andre - mens kvinner som gjør samme vernes og beskyttes. Og ifølge VG og Hanne Skartveit har de en liste over flere menn som skal fjernes - utenfor domstolene men i nymoralsk indignasjon og sosiale medias gapestokk.
I Romerretten var det strenge straffer for falske anklager - men i dag er en anklage det samme som fellende dom for menn (ikke for kvinner). Hvor lenge skal vi akseptere slik dømming?
Scott Johansen
Når privatpersoner og systemmotstandere, etter grundig research henger ut offentlig ansatte som har brutt landets lover for egen vinning, så blir privatpersonen politianmeldt for trakassering og personforfølgelse.
Det vi ser er at loven ikke er lik for alle når offentlig ansatte er involvert. Disse har et særskilt stillingsvern som gjør at de kan bryte loven uten å risikere å bli straffeforfulgt.
Kjartan Andersen
Interessant artikkel, men jeg har noen spørsmål.
Dersom en avis sitter på anonyme kilder som de finner troverdig, men nekter å avsløre disse kildene, vil de da felles for injurier siden de ikke kan dokumentere påstandene annet enn si at de er fra en hemmelig kilde?
Vil dommerne ha krav på å få vite kildens navn?
Hva stopper medier fra å finne opp gode "kilder" bare for å kjøre en sak de har mistanke om, men sliter med å dokumentere?
Tore Andersen
Petter: "Påstandene som kom i videoen, har også blitt videreformidlet av andre på nettet. Wessel-Aas sier at dem som har gjort dette, bør merke seg dommen, og slette påstandene.
? De bør merke seg at de har et selvstendig ansvar for å ha videreformidlet disse påstandene. Jeg regner med at de fjerner dette fra nettet nå."
Skal vi følge ditt resonnement er det vel greit at disse videoene blir liggende. Skaden er jo allerede skjedd.
Slik jeg oppfatter nazifrisør-saken mente retten at dette ikke var alvorlig nok til å stoppe ytterligere fremvisning. Hadde det vært fleipet med Holocaust er jeg temmelig sikker på at den hadde blitt stoppet sporenstreks.
Hans M
Uansett hva man måtte mene om Hodne-saken, tror jeg veldig mange der ute sitter med inntrykk av at noen har forsøkt å fremstille Hodne som nazi. Selv om Torkildsen og co har laget dette som underholdning og knyttet et ekstra ord til nazi, er på mange måter skaden for Hodnes del skjedd.
Hun assosieres nok blandt mange etter dette med å være en slags nazist. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom det hun har gjort, og det å være nazist. I følge Wessel-Ås er det en klær ærekrenkelse hvis det ikke foreligger noen årsaksammenheng her.
Man kan ikke bare kalle en person for nazi, fordi man selv mener vedkommende er nazi, hvis det ikke foreligger et snev av sannhet i beskyldningene. Å nekte å klippe en person med hijab, har i utgangspunktet ingenting med nazisme å gjøre. Av samme årsak kan man vel heller ikke kalle en politiker for nazi-fisk, bare fordi man selv synes vedkommende er nazi.
Det skal bli spennende å se hvordan denne Hodne-saken vil komme til å utarte seg. Det ville vel overraske mange om en person lar seg henge ut på denne måten uten å få en eller annen form for oppreisning, eller renvasking.
Hans M
Uansett hva man måtte mene om Hodne-saken, tror jeg veldig mange der ute sitter med inntrykk av at noen har forsøkt å fremstille Hodne som nazi. Selv om Torkildsen og co har laget dette som underholdning og knyttet et ekstra ord til nazi, er på mange måter skaden for Hodnes del skjedd.
Hun assosieres nok av mange etter dette med å ha nazi-sympatier, hvilket jo selvsagt er fullstendig skivebom.
Det er ingen sammenheng mellom det hun har gjort, og det å være nazist. I følge artikkelen over er det en klar ærekrenkelse hvis det ikke foreligger noen årsaksammenheng her.
Man kan ikke kalle en person for nazi,bare fordi man selv mener vedkommende er nazi, hvis det ikke foreligger et snev av sannhet bak.
Å nekte å klippe en person med hijab, har i utgangspunktet ingenting med nazisme å gjøre. Av samme årsak kan man vel heller ikke kalle en politiker for nazi-fisk, bare fordi man selv synes vedkommende er nazi.
Det skal bli spennende å se hvordan denne Hodne-saken vil komme til å utarte seg. Det ville vel overraske mange om en person lar seg henge ut på denne måten uten å få en eller annen form for oppreisning, eller renvasking.
Laila
Ikke tro at man kommer noen vei med denne Hodne saken. Her handler det kun om å være politisk korrekt. Norge er ingen rettsstat overhodet. Man har regler i tvisteloven for å pålegge selv jurister å bruke prossessfullmektig i retten (man kan alltid si at den andre ikke kan fremlegge saken spesielt om man er fersk) og dersom ingen prossesfullmektig vil stille (advokater kan nekte uten å oppgi grunn f.eks om ikke liker folk som ikke liker Islam!) så får man fraværsdom! Da kan man heller ikke senere gå til f.eks kun erstatningsak da det vil påstås at det var samme sak som sist og tvisteloven sier at sak som ligner tidligere sak ikke kan prøves i retten. Så da sitter man der da. Muslimer og andre kan gjøre mye mot en uten at det noen gang blir prøvet i retten. Hodne skal være glad for at en advokat ville stille opp for henne. Men ingen advokat hadde vel turt å si nei til henne og få det i media.
Humm
"Grunnloven § 100 blant annet forbyr forhåndssensur og -kontroll av ytringer".
Hvorfor sensurerer da div, nettsteder kommentarer på innlegg, så lenge det ikke er rettet mot person.
Kan man da saksøke moderator for brudd på Grunnloven § 100, når moderator driver sensur for eget velbefinnende, eller innlegget ikke er politisk korrekt.?
Jann
Nei. Du kan ikke saksøke nettsteder som modererer netrdebattene. Grunnlovens paragraf 100 handler om at STATEN ikke kan sensurere. Privateide bedrifter kan slevsagt selv bestemme hva slags innhold de ønsker distribuert på sine nettsider.
Hva er det som får folk til å tro at de har krav på å få distribuert pisspreiket sitt over alt? Er virkelig det norske skolevesenet så dårlig.
Det er ufattelig at vi må bruke samfunnets ressurser på rettsaker og søksmål mot idioter
Lars Sletten
Uten krav om bevis i rettsystemet,vil ekstrimistiske grupper som feminister (penishatere)få herje fritt,maktkamper og forsøk på innføring av tyranisme/globalisme vil også ha fritt spillerom,om dette ikke blir stoppet, er det rett og slett farlig for rikets sikkerhet.spesielt i dagens politkk da kvinner blir kvotert inn,mange uten forutsetninger for å drive politkk og Null forståelse for at det skal styres for folket og ikke herskes og tre all verdens galskap nedover hodene på folk.Dette begynner også å vise seg i arbeidslivet,da jobben man gjør ikke lenger er det viktigste,men politisk ståsted og politisk korrekthet.enda verre blir det da politiet også missbrukes til moral og politisk korrekthet.en slik model er jo, tatt rett ut av læreboka til gamle DDR.
Gry Henriksen
At hva som etter alle solemerker er å anse som personangrep og/el 'angrep på privatlivets fred' skal holdes adskildt fra det som faller inn under begrepet 'meningsytringer', og den grunnlovsfestede ubegrensede frihet vi er gitt hva disse angår, er jeg i aller høyeste grad enig i. Desverre opplever vi med gjevne mellomrom 'heksejakter', hvilket jeg anser den (fremdeles) pågående #MeToo -kampanjen å ha utviklet seg til å bli, hvor både rettsikkerhet & personvern later til nærmest å være ikkeeksisterende. (Et emne hvor jeg nettopp har fullført et innlegg hvor det fyres løs mot de regelrette overgrep jeg mener foregår under denne hashtagen).
Det som imidlertid for meg fremstår som den største trusselen mot ytringsfriheten, er at det sakte men sikkert blir gjort innskrenkninger gjennom praktiske konsenkvenser for meningsytringer som i betydelig grad avviker og/eller føles provoserende for det store flertallet. For intet i verden er nå svart/hvitt, hvilket innebærer at selv intet åpenbart gode er oss gitt uten at det oxo innehar en aldri så liten 'dæsj' av det onde. -Og disse følgene er vi faktisk nødt til å ta med på kjøpet dersom vi velger den gitte løsningen, for ellers har vi faktisk intet mindre enn valgt det bort..