hits

januar 2018

Ytringsansvar - ogs for deg i sosiale medier

 

Som Nettavisens redaktr, Gunnar Stavrum, skrev i kommentaren "Rykter og sverting er noe annet enn journalistikk" tidligere denne uken, forholder serise redaksjoner seg til en rekke presseetiske normer nr de vurderer publisere saker som inneholder beskyldninger om at identifiserbare personer har begtt straffbare eller andre sterkt kritikkverdige handlinger. 

Presseetikken stiller blant annet krav til kildekritikk og -kontroll, til operere med pne kilder og, ikke minst, til at den som utsettes for sterke beskyldninger gis rett til samtidig imtegelse. underlegge seg pressens egne etiske regelverk - Vr Varsom-plakaten (VVP) - er en frivillig sak. De fleste tradisjonelle norske mediene har gjort det, og er medlemmer av Norsk Presseforbund. 

Fordi vi har ytringsfrihet i Norge, og fordi Grunnloven 100 blant annet forbyr forhndssensur og -kontroll av ytringer, kan myndighetene ikke kreve at vi er medlemmer av Norsk Presseforbund eller at vi underlegger oss VVP, som vilkr for at vi skal kunne publisere hva vi har p hjertet. 

Nr vi publiserer vre ytringer p Facebook, Instagram, Twitter, YouTube eller andre steder der ytringene er tilgjengelige for andre enn en helt begrenset, privat krets, er vi imidlertid underlagt nyaktig de samme lovene som Nettavisen, NRK og alle de "ordentlige" mediene. For eksempel er personvernet ogs beskyttet i Grunnloven, i paragraf 102 - og gjennom regler om straff og/eller erstatningsansvar for den som krenker andres privatliv eller omdmme. Vi har alle det samme rettslige ansvaret for hva vi ytrer, som pressen har for hva den publiserer - blant annet nr det gjelder hva som lovlig kan sies om andre mennesker. 

Dette ble sltt uttrykkelig fast av Oslo tingrett i en dom i gr, i en sak mellom Norges strste "youtuber", Dennis Vareide (som jeg var advokat for i saken), og en annen youtuber som hadde lagt ut flere videoer med alvorlige beskyldninger mot Vareide. (Les/se mer om saken blant annet p dn.no og nrk.no.)

Oslo tingrett skrev flgende om det ansvaret som ogs gjelder for hva folk publiserer i sosiale medier:

Etter saksktes forklaring i retten, sitter retten med inntrykk av at sakskte og andre unge youtubere kan se ut til vre av den oppfatning at det foreligger en form for utvidet ytringsfrihet p YouTube og andre sosiale medier. P denne bakgrunn finner retten det innledningsvis nyttig kort og overfladisk fremheve den uomstridte og overordnede regel p dette omrdet, nemlig at det gjelder de samme regler om rekrenkelser og privatlivets fred p internett som i samfunnet for vrig. De samme regler om ytringsfrihetens grenser som for eksempel aviser og NRK i utgangspunktet er bundet av, gjelder ogs for eksempel p YouTube, Facebook, Snapchat, Twitter og Instagram. beskylde noen for straffbare forhold, eller fremsette andre rekrenkende beskyldninger p en pen YouTube- eller Facebookside, kan vre forbudt og fre til erstatningsansvar. Det samme gjelder for straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred (straffeloven $ 267), som har en strafferamme p fengsel inntil ett r, og for diskriminerende og hatefulle ytringer fremsatt p internett (straffeloven $ 185), som har en strafferamme p fengsel inntil tre r.

 

Hovedregelen etter reglene om rekrenkelser, er at den som beskylder andre, identifiserbare personer, for straffbare eller andre sterkt kritikkverdige forhold, bare er beskyttet av ytringsfriheten om beskyldningene kan dokumenteres (sannsynliggjres). Man kan, som pressen ofte gjr, uansett g fri hvis man som et ndvendig ledd i kritisk journalistikk om saker som har offentlig interesse, videreformidler pne kilders beskyldninger mot en annen og man lar den beskyldte komme til orde samtidig - og man ellers gir en balansert dekning der man korrigerer underveis nr saken utvikler seg og man selv ikke tar stilling. Har man derimot ingen pne kilder eller annen dokumentasjon som kan sannsynliggjre beskyldningen, blir man erstatningsansvarlig overfor den beskyldte. Som tingretten sa i den aktuelle saken, ved sitere en tidligere avgjrelse fra Hyesterett:

"Hovedregelen er at usanne rekrenkende uttalelser om faktiske forhold ikke er beskyttet [av ytringsfriheten]. Det m foreligge spesielle grunner for fravike denne hovedregel." 

 

Nr man ikke flger de prinsippene som den etablerte pressen gjr - og som langt p vei flger av presseetikken - gr det derfor fort galt, slik det gjorde for youtuberen i saken:

"Etter bevisfrselen er det p det rene at Foss ikke har bevist - ei heller forskt bevise - at beskyldningene inneholder et snev av sannhet. Samtlige av de omstridte utsagn er udokumenterte og kan synes som oppkonstruerte. Foss har i retten forklart at han visstnok skal ha snakket med eller tekstet med noen av jentene, eller med noen som kjente jentene, og at han bare refererer deres utsagn. Uansett kan ikke Foss skyte seg inn under at han bare refererer udokumenterte beskyldninger fra andre han er selv ansvarlig for de beskyldninger han viderebringer p sin videoblogg [...]" 

 

Selv om det ogs tidligere har vrt noen saker oppe for domstolene, der "vanlige" folk har blitt dmt for rekrenkelser, krenkelser av privatlivets fred og annet, for ting de har publisert om andre mennesker i sosiale medier, er Oslo tingretts dom nok den frste som s klart uttrykker at skal du publisere beskyldninger mot andre mennesker, spiller det i utgangspunktet ingen rolle om du gjr det som privatperson eller som avis. De samme reglene gjelder - og de gjelder ogs i sosiale medier. 

Dette kan vre en grei pminnelse for flere, ikke minst i forbindelse med #metoo-fenomenet. Jeg skrev nrmere om ansvaret forbundet med anklage folk for seksuelle krenkelser i november i fjor i innlegget "Sex, sannhet og sosiale domstoler".

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen