hits

januar 2018

Ytringsansvar - også for deg i sosiale medier

 

Som Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, skrev i kommentaren "Rykter og sverting er noe annet enn journalistikk" tidligere denne uken, forholder seriøse redaksjoner seg til en rekke presseetiske normer når de vurderer å publisere saker som inneholder beskyldninger om at identifiserbare personer har begått straffbare eller andre sterkt kritikkverdige handlinger. 

Presseetikken stiller blant annet krav til kildekritikk og -kontroll, til å operere med åpne kilder og, ikke minst, til at den som utsettes for sterke beskyldninger gis rett til samtidig imøtegåelse. Å underlegge seg pressens egne etiske regelverk - Vær Varsom-plakaten (VVP) - er en frivillig sak. De fleste tradisjonelle norske mediene har gjort det, og er medlemmer av Norsk Presseforbund. 

Fordi vi har ytringsfrihet i Norge, og fordi Grunnloven § 100 blant annet forbyr forhåndssensur og -kontroll av ytringer, kan myndighetene ikke kreve at vi er medlemmer av Norsk Presseforbund eller at vi underlegger oss VVP, som vilkår for at vi skal kunne publisere hva vi har på hjertet. 

Når vi publiserer våre ytringer på Facebook, Instagram, Twitter, YouTube eller andre steder der ytringene er tilgjengelige for andre enn en helt begrenset, privat krets, er vi imidlertid underlagt nøyaktig de samme lovene som Nettavisen, NRK og alle de "ordentlige" mediene. For eksempel er personvernet også beskyttet i Grunnloven, i paragraf 102 - og gjennom regler om straff og/eller erstatningsansvar for den som krenker andres privatliv eller omdømme. Vi har alle det samme rettslige ansvaret for hva vi ytrer, som pressen har for hva den publiserer - blant annet når det gjelder hva som lovlig kan sies om andre mennesker. 

Dette ble slått uttrykkelig fast av Oslo tingrett i en dom i går, i en sak mellom Norges største "youtuber", Dennis Vareide (som jeg var advokat for i saken), og en annen youtuber som hadde lagt ut flere videoer med alvorlige beskyldninger mot Vareide. (Les/se mer om saken blant annet på dn.no og nrk.no.)

Oslo tingrett skrev følgende om det ansvaret som også gjelder for hva folk publiserer i sosiale medier:

«Etter saksøktes forklaring i retten, sitter retten med inntrykk av at saksøkte og andre unge youtubere kan se ut til å være av den oppfatning at det foreligger en form for utvidet ytringsfrihet på YouTube og andre sosiale medier. På denne bakgrunn finner retten det innledningsvis nyttig kort og overfladisk å fremheve den uomstridte og overordnede regel på dette området, nemlig at det gjelder de samme regler om ærekrenkelser og privatlivets fred på internett som i samfunnet for øvrig. De samme regler om ytringsfrihetens grenser som for eksempel aviser og NRK i utgangspunktet er bundet av, gjelder også for eksempel på YouTube, Facebook, Snapchat, Twitter og Instagram. Å beskylde noen for straffbare forhold, eller å fremsette andre ærekrenkende beskyldninger på en åpen YouTube- eller Facebookside, kan være forbudt og føre til erstatningsansvar. Det samme gjelder for straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred (straffeloven $ 267), som har en strafferamme på fengsel inntil ett år, og for diskriminerende og hatefulle ytringer fremsatt på internett (straffeloven $ 185), som har en strafferamme på fengsel inntil tre år.»

 

Hovedregelen etter reglene om ærekrenkelser, er at den som beskylder andre, identifiserbare personer, for straffbare eller andre sterkt kritikkverdige forhold, bare er beskyttet av ytringsfriheten om beskyldningene kan dokumenteres (sannsynliggjøres). Man kan, som pressen ofte gjør, uansett gå fri hvis man som et nødvendig ledd i kritisk journalistikk om saker som har offentlig interesse, videreformidler åpne kilders beskyldninger mot en annen og man lar den beskyldte komme til orde samtidig - og man ellers gir en balansert dekning der man korrigerer underveis når saken utvikler seg og man selv ikke tar stilling. Har man derimot ingen åpne kilder eller annen dokumentasjon som kan sannsynliggjøre beskyldningen, blir man erstatningsansvarlig overfor den beskyldte. Som tingretten sa i den aktuelle saken, ved å sitere en tidligere avgjørelse fra Høyesterett:

"Hovedregelen er at usanne ærekrenkende uttalelser om faktiske forhold ikke er beskyttet [av ytringsfriheten]. Det må foreligge spesielle grunner for å fravike denne hovedregel." 

 

Når man ikke følger de prinsippene som den etablerte pressen gjør - og som langt på vei følger av presseetikken - går det derfor fort galt, slik det gjorde for youtuberen i saken:

"Etter bevisførselen er det på det rene at Foss ikke har bevist - ei heller forsøkt å bevise - at beskyldningene inneholder et snev av sannhet. Samtlige av de omstridte utsagn er udokumenterte og kan synes som oppkonstruerte. Foss har i retten forklart at han visstnok skal ha snakket med eller tekstet med noen av jentene, eller med noen som kjente jentene, og at han bare refererer deres utsagn. Uansett kan ikke Foss skyte seg inn under at han bare refererer udokumenterte beskyldninger fra andre han er selv ansvarlig for de beskyldninger han viderebringer på sin videoblogg [...]" 

 

Selv om det også tidligere har vært noen saker oppe for domstolene, der "vanlige" folk har blitt dømt for ærekrenkelser, krenkelser av privatlivets fred og annet, for ting de har publisert om andre mennesker i sosiale medier, er Oslo tingretts dom nok den første som så klart uttrykker at skal du publisere beskyldninger mot andre mennesker, spiller det i utgangspunktet ingen rolle om du gjør det som privatperson eller som avis. De samme reglene gjelder - og de gjelder også i sosiale medier. 

Dette kan være en grei påminnelse for flere, ikke minst i forbindelse med #metoo-fenomenet. Jeg skrev nærmere om ansvaret forbundet med å anklage folk for seksuelle krenkelser i november i fjor i innlegget "Sex, sannhet og sosiale domstoler".

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen