hits

mars 2018

Tap av statsborgerskap

Mange har med rette reagert p justisministerens uakseptable retorikk overfor det stortingskomiteflertallet som ikke stemte for vedta deler av regjeringens lovforslag om nye bestemmelser om tap av statsborgerskap.

Faksimile av innlegg p justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-side 9, mars 2018

Mange har imidlertid tilsynelatende ikke satt seg helt inn i selve lovforslaget og hvilken del av det som Stortingets kommunal- og forvaltningskomite ikke ville vedta.

Justisministeren har selv bidratt til en grov feilfremstilling, nr hun har formidlet at det som ble stemt ned var hjemmel til ta statsborgerskapet fra "fremmedkrigere og terrorister". Den delen av forslaget som ble stemt ned, dreide seg om personer som ikke er dmt for noe.

Forslaget er nemlig todelt (og begge deler forutsetter av personen i utgangspunktet har et annet statsborgerskap i tillegg til sitt norske):

Den ene delen er at det som del av straffedommen mot personer som er funnet skyldig i visse straffbare handlinger (herunder terrorhandlinger) og som i tillegg har "utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser", som del av straffedommen kan dmmes til miste sitt norske statsborgerskap.

Denne delen av forslaget er i samsvar med hva som ble anbefalt i den offentlige utredningen NOU 2015:4 som regjeringen innhentet som grunnlag for arbeidet med mulig lovendring.

Denne delen av forslaget var det ogs flertall for i komiteen. Dette vil derfor sikkert bli vedtatt av Stortinget senere denne uken, som ny paragraf 26a i statsborgerskapsloven.

Den andre delen gr ut p at ogs personer som ikke er dmt for noe straffbart forhold, skulle kunne fratas sitt norske statsborgerskap, dersom vedkommende har "utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser [...] av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser". Regjeringen har forsltt at dette kunne avgjres administrativt (det vil si av forvaltningen), slik at vedkommende person eventuelt selv m bringe vedtaket inn for domstolene, dersom han/hun ville f vedtaket overprvd.

Denne delen av forslaget er ikke i samsvar med anbefalingene i NOU 2015:4.

I komiteen var det imidlertid flertall for vedta selve hjemmelen, men flertallet mente at det kunne vre snakk om et s vidt inngripende vedtak, at det ? i likhet med i de tilfeller der det samme skjer som ledd i en straffesak ? burde besluttes av domstolene.

Det er alts bare i dette sprsmlet at regjeringspartiene Hyre og Fremskrittspartiet ikke fikk med seg komiteflertallet. P dette punktet ble det innstilt p at "Stortinget ber regjeringen om komme tilbake med forslag om at tilbakekall av statsborgerskap, uavhengig av rsak, skal avgjres av domstolen".

Uten g i dybden p sprsmlet her, nevner jeg at den delen av forslaget som ble stemt ned, ogs juridisk sett, reiser kompliserte og nyanserte sprsml.

Det dreier seg i utgangspunktet om en type inngrep som formelt sett typisk hrer under forvaltningen (med eventuell etterflgende domstolsprving av vedtaket). Samtidig kan det vre tale om svrt inngripende vedtak i enkelte av sakene, basert p dels vage kriterier - og der det i tillegg kan vre en fare for at man som grunnlag for vedtaket bygger p forhold som etter sin art er parallelle med forhold som er straffbare, men uten at man kan fre strafferettslig bevis for dem.

Dersom et slikt vedtak i et konkret tilfelle i realiteten m regnes som straff i henhold til Grunnloven og/eller Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), er det ingen tvil om at avgjrelsen m treffes av en domstol, fr den kan gjres gjeldende.

Det er lett se at nr vilkrene ellers fremstr som like som i tilfellene der personen faktisk er dmt for straffbare terrorhandlinger, vil det kunne vre fristende for forvaltningen benytte det alternativet der man ikke behver ta ut tiltale og bevise straffeskyld. Der hvor vedtaket i realiteten fremstr som en omgelse av de strafferettslige rettssikkerhetsgarantiene, vil det vre problematisk at det er forvaltningen som treffer avgjrelsen.

I andre tilfeller vil det derimot kunne vre innenfor bde Grunnloven og EMK, og i samsvar med den alminnelig arbeidsdeling mellom forvaltningen og domstolene, at vedtaket treffes av forvaltningen, med rett til etterflgende prving av vedtaket i domstolene. Det forutsetter imidlertid selvflgelig at prosessen for vrig tilfredsstiller de ndvendige krav til forholdsmessighet og rettssikkerhet.

Selv om det ikke foreligger rettspraksis som har avklart dette generelt, viser avgjrelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) at ogs administrative vedtak kan aksepteres i slike saker. Dette dreier seg imidlertid om helt konkrete vurderinger i den enkelte sak. Det er for eksempel forskjell p vedta tap av statsborgerskap der den det gjelder selv befinner seg og har familien sin i det andre landet og ellers har svak tilknytning til Norge, enn der personen bor og har ektefelle og barn i Norge. Dette innebrer likevel i utgangspunktet bare at forholdsmessighetsvurderingen vil mtte vre strengere i noen av sakene. Det betyr ikke ndvendigvis at selve ordningen med at det opprinnelige vedtaket treffes av forvaltningen, vil underkjennes.

Det er med andre ord legitimt ? i alle fall rent juridisk ? mene det bde ene eller det andre p det ene punktet i lovforslaget som flertallet i stortingskomiteen innstilte mot vedta.

Nr justisministeren beskylder stortingsflertallet for mene at "terroristenes rettigheter er viktigere en nasjonens sikkerhet", er det imidlertid bde en direkte feilaktig fremstilling av premissene og uttrykk for en uholdbar retorikk og bildebruk i et demokrati.

Det blir imidlertid ogs dels feil, dels betydelig overdrevet, nr mange fremstiller denne delen av regjeringens forslag som et penbart rettstridig angrep p Grunnloven.

Det er likevel all grunn til vre generelt skeptisk til en hjemmel for rent administrativt stemple noen som en folkefiende, som grunnlag frata vedkommende statsborgerskapet, uten at personen er dmt for noe straffbart.  Ikke minst hvis den det gjelder ikke har reell mulighet til ta til motmle, fordi vedtak treffes mens personen er utenlands og ikke fr kunnskap om vedtaket. Hever man blikket fra formalitetene og ser p dette i det videre landskapet disse sakene typisk foregr i, ser man ogs hvordan en slik hjemmel kan misbrukes politisk, med i verste fall fatale flger for den det gjelder. Eksemplene fra Storbritannia, nevnt i denne artikkelen fra 2013 i avisen The Independent, illustrerer noen av tankekorsene.

Etter min mening er det derfor klokt om Stortinget ber om grundigere utredning av denne delen av lovforslaget, fr noe lignende eventuelt fremmes for Stortinget igjen. 

(​Innlegget er ogs publisert p min nettside Uhuru, der jeg ellers skriver om menneskerettigheter og rettsstat.)